Mini-dokumentar: - Canicross forandret livet mitt

- Løping med hund ble min største motivasjon i livet. Det hjalp meg å holde fokus og motivasjon oppe på skolebenken, i jobbsammenheng og gjennom tøffe tider, sier flere ganger verdensmester i canicross, Tessa Philippaerts.

Tessa har løpt med hund siden hun var 14 år gammel. Nå har sporten blitt en viktig del av livet hennes. I tillegg til å konkurrere, reiser hun verden rundt for å holde kurs i canicross. Hun hjelper også andre utøvere med å lage treningsprogrammer for seg og hundene sine.

- Det båndet du får med hundne din gjennom å trene sammen er så sterkt og spesielt at det ikke kan forklares, det må oppleves.

Få Tessas beste canicross-tips i vår podcast "Unleashed", eller les hennes råd om hvordan du kan forberede deg til din første konkurranse hvis denne videoen inspirerte deg til å løpe med hunden din!

Fra friidrett til canicross

I tenårene var Tessa en ivrig friidrettsutøver. I lengde og hinder var hun blant de fem beste i Belgia. 

- Ofte måtte jeg trene lange utholdenhetsøkter, og jeg hatet det. Jeg var dårlig på lengre distanser. Jeg foretrakk sprint og løp inntil 1000 meter. 

Tessas far så at hun slet med motivasjonen. Etter hvert ga han etter for presset om å kjøpe en hund, som kunne være med datteren på disse øktene. Whippeten Angel kom inn i Tessas liv.

- Hun var den søteste hunden i verden! Helt vill etter å løpe, akkurat som jeg. Hun var med meg på alle treningsturer. Like etter at hun fylte ett år kom faren min over noe som het canicross på nett. Jeg husker at han sa “Dette er noe for deg”! Vi dro til en konkurranse, kjøpte det nødvendige utstyret og startet i vårt første løp. Vi kom på sisteplass, men det brydde jeg meg ikke om – jeg hadde det kjempegøy!

I tiden etterpå reiste Tessa og Angel på alt som var av konkurranser. De forbedret seg hver gang, og kom til og med på 2. plass i det belgiske mesterskapet! Dessverre skadet Angel skulderen sin etter å ha lekt for mye apport.

- Vi kunne ikke løpe sammen mer, og jeg var knust.

Tessa fikk låne noen hunder av gode venner, men det var ikke det samme. Hun savnet å ha sin egen hund. Noen måneder senere møtte hun Yukon, en ett år gammel sledehund fra Frankrike. Det var kjærlighet ved første blikk.

- Vi begynte å trene sammen, og han viste seg å være det største talentet jeg noengang har sett.

Tre måneder senere oppdaget Tessa og faren at det skulle være VM i Borken, bare tre timer unna. De bestemte seg for å gi det et forsøk.

- Aldri i mine villeste drømmer hadde jeg sett for meg å komme hjem med en gullmedalje i juniorklassen. Dag to var også tiden min raskere enn beste kvinne i seniorklassen! Fra den dagen av forsto jeg at vi var et bra team. Flere gull-, sølv- og bronsemedaljer fulgte i både nasjonale mesterskap, EM og VM. Ikke bare i canicross. Han har også vært en stjerne i snøresykling.

Tessa har utvidet flokken siden.

- Yukon er gammel nå. Han er fortsatt i forholdsvis god form og elsker å løpe, men jeg merker at han har blitt eldre. Jeg tar hensyn til ham de dagene han er sliten, og nyter dagene hvor vi kan løpe sammen. Jeg er utrolig takknemlig for at denne sta hunden kom inn i livet mitt. Han forandret alt, og har lært meg alt jeg kan om å trene og konkurrere med hund, sier Tessa.