Sikkerhet på tur med hund: Slik forbereder du deg, kjenner igjen problemer og håndterer en nødsituasjon
«Hvis hunden min blir skadet akkurat nå, hva ville jeg gjort?» – Hvor mange ganger har den tanken slått deg mens du er på tur med hunden din?
Det trenger ikke å være en flerdagstur gjennom høye fjelltopper før noe kan gå galt. Selv bare en time fra startpunktet kan du havne i en nødsituasjon. «De vanligste skadene på tur er kutt og skrubbsår på poter og bein, kloskader, heteslag eller dehydrering, hoggormbitt og fallskader», forteller Helene Sæterdal, frivillig redningspersonell i Norske Redningshunder (NRH).
Med litt forberedelse og riktig kunnskap kan du redusere risikoen for hendelser, føle deg tryggere og nyte hvert øyeblikk dere utforsker sammen. Helene har over 25 års erfaring med redningsoppdrag i det bratte fjell- og fjordterrenget på Vestlandet, så vi spurte henne hva du bør gjøre først hvis hunden blir skadet langt fra hjelp, og hvordan du kan unngå problemer allerede før dere legger ut på tur.
5 sikkerhetstips til neste tur med hunden din
- Tilpass turen etter hundens fysiske form, erfaring og begrensninger.
- Ha alltid med nok vann og førstehjelpsutstyr til dere begge.
- Følg med på hundens atferd gjennom hele turen, og vær oppmerksom på tidlige tegn på utmattelse eller skade.
- Bruk forebyggende utstyr, som potesokker eller en sele med håndtak, når forholdene krever det.
- Ha en plan for hva du skal gjøre hvis hunden blir skadet langt fra hjelp.
Hva du bør gjøre hvis hunden blir skadet eller ikke er i stand til å fortsette på turen.
1. Kontakt veterinæren
«Det første du bør gjøre, er å kontakte en veterinær og få råd om situasjonen», sier Helene. Veterinæren kan hjelpe deg med å tolke symptomene, ta vare på hunden og gi råd om hva du bør gjøre videre, avhengig av situasjonen.
Ingen dekning? Gjør det du kan med kunnskapen og ressursene du har. Det er her gode forberedelser virkelig kan utgjøre en forskjell.
2. Ta vare på hunden din
En skadet eller redd hund kan reagere annerledes enn vanlig. Nærm deg rolig, unngå brå bevegelser og vær forsiktig når du undersøker eller behandler en skade.
De vanligste problemene på tur er:
- Åpent sår eller kutt i poten: Stopp aktiviteten og vurder såret. Legg et fast, direkte trykk på såret for å stanse blødningen, rengjør og beskytt såret der det er mulig, og kontakt veterinær hvis såret er dypt, svært skittent eller blødningen ikke stopper.
Kutt i poten: førstehjelpstrinn
- Tegn på heteslag: Stopp aktiviteten, begynn å kjøle ned hunden og kontakt veterinær umiddelbart. Heteslag kan være livstruende selv om hunden ser ut til å komme seg.
Heteslag: Lær hvordan du forebygger, kjenner igjen og handler
- Mistanke om brudd: Hold hunden så rolig og i ro som mulig, unngå å belaste det skadde beinet og kontakt veterinær så snart som mulig.
- Hoggormbitt: Stopp aktiviteten, hold hunden så rolig og i ro som mulig, og kontakt veterinær umiddelbart. Bær hunden hvis det er praktisk mulig, i stedet for å la den fortsette å gå.
Risikoene varierer med terreng, sted, dyreliv og årstid. Ved å vite hva du kan forvente dit du skal, kan du forberede deg på potensielle farer og utfordringer.
3. Vurder situasjonen og bestem hva dere skal gjøre videre
Helenes tommelfingerregel er: «Vurder om hunden virker våken og i stand til å fortsette uten at skaden eller tilstanden blir verre.» Hvis du er i tvil, bør du være på den sikre siden. Å fortsette kan gjøre en håndterbar skade til en mer alvorlig skade.
Derfra handler det i stor grad om geografi: hvor langt unna hjelpen faktisk er, om terrenget videre blir lettere eller mer krevende, og om det finnes et sted med mobildekning innen rekkevidde slik at du kan ringe veterinæren.
4. Bær hunden trygt tilbake til startpunktet
Hvis hunden ikke kan gå eller må unngå mer aktivitet, er det du som må få den trygt hjem igjen. Små hunder kan bæres i armene eller i sekken. For større hunder kan det være et alternativ å bære dem over skuldrene, men å bruke en redningsslynge eller sele er det tryggeste og enkleste alternativet – og verdt de ekstra 182 grammene (størrelse M) i sekken – spesielt for større hunder. Det er dette hundeførere i NRH har med seg på alle redningsoppdrag.
Forebygging er den beste beskyttelsen
Tilpass ruten etter hundens fysiske form
«Mange undervurderer hvor krevende terrenget er, og hvor lang turen faktisk viser seg å bli», sier Helene. «Det viktigste er å vurdere om hunden er i god nok form til turen.» En hund som går løs, tilbakelegger mye mer terreng enn du gjør. Å bære en ryggsekk eller trekke foran deg krever også mer energi, så det er viktig å bygge opp hundens fysiske form før en lang dag ute. Bratt terreng er mer krevende for muskler og ledd enn flatt underlag, så sjekk hva som venter dere, og vær forberedt på å bære en ung eller eldre hund på de lengre strekningene.
Pakk riktig utstyr
Hundens eget førstehjelpssett blir altfor ofte glemt eller lagt igjen hjemme for å spare vekt, men Helene mener dette er noe alle som går på tur med hund bør ha med seg.
Et grunnleggende førstehjelpssett til hund bør inneholde ekstra beskyttelsessokker, bandasjemateriell, sårrens eller desinfeksjonsmiddel, en snutebandasje, smertestillende godkjent av veterinær, en redningsslynge og energirik mat. I områder med flått er en flåttfjerner også et godt tillegg. Nummeret til veterinæren din – eller nærmeste akuttklinikk – bør være tilgjengelig et sted der du raskt kan finne det (selv om mobilen går tom for strøm).
Like viktig er det å ha med friskt vann til hunden, med litt ekstra om sommeren. Det forebygger ikke bare dehydrering og heteslag, men kan også være det eneste vannet hunden får dersom naturlige vannkilder er tørre eller forurensede.
Til slutt bør du pakke etter vær og terreng. En regnjakke, varm jakke eller kjølevest hvis værmeldingen tilsier det. En sele med håndtak hvis dere skal et sted som er bratt, steinete eller har hindringer. Beskyttelsessokker når dere går på skarpe steiner eller snø. I snødekte fjell beskytter hundebriller og litt solkrem med høy solfaktor på nesen mot snøblindhet og solbrenthet, mens et isolert liggeunderlag holder hunden borte fra den kalde bakken under pauser.
Følg med på hundens atferd, og ta regelmessige pauser
Akkurat som for deg på lengre turer eller under krevende forhold, spesielt med yngre og eldre hunder, gir regelmessige pauser deg muligheten til å tilby vann, vurdere hundens energinivå og sjekke poter, gange og generell atferd før små problemer blir større. Under vinterforhold i fjellet bør dere ta pauser i skyggen når det er mulig – selv når solen er tildekket – for å få en pause fra sollyset som reflekteres fra snøen.
Pausene er også den perfekte anledningen til å nyte utsikten og fange øyeblikk i naturen sammen!
Hvis hunden virker ukomfortabel, henger med hodet eller blir mer irritabel enn vanlig, kan det bety at den trenger en pause, eller at turen bør avsluttes. En kortere tur er fortsatt en god tur. Det er viktigere at dere kommer dere hjem sammen enn at dere når et bestemt punkt.
Gjør deg kjent med lokale utfordringer og regler
Dyreliv, terreng og lokale regler varierer mellom regioner og land. Ved å vite hva du kan forvente, kan du forberede deg på de potensielle risikoene du kan møte.
Finn ut hvilke dyr eller planter som kan skape problemer, for eksempel giftslanger, flått, bjørn eller giftige planter, og vit hvordan du skal reagere hvis du møter dem. Hvis det er sannsynlig at dere krysser beiteområder, bør du undersøke om det finnes beitedyr og vokterhunder der, og lære hvordan du skal opptre rundt dem.
Mange parker og land har sesongbaserte båndregler for å beskytte hekkende dyreliv og beitedyr, og ved å kjenne til dem før dere drar, bidrar du til å beskytte dyrelivet, beitedyrene, hunden din og turområdene dere deler.
Prøv hundens utstyr hjemme
Øv på å ta på og bruke hundens redningsslynge, sele og potesokker hjemme – ikke for første gang ute på tur, der du kanskje ikke har dekning til å slå opp informasjon og heller ikke et rolig øyeblikk til å introdusere nytt utstyr på en trygg måte. Når hunden bruker en ryggsekk med vekt, bør vekten introduseres gradvis.
Når turen er over, bør du sjekke hele hundens kropp, inkludert potene, og tilby mat og vann før den får en velfortjent hvil.
