Diagnostisert med en hjernesvulst: Alexandr Nosek konkurrerer i VM to år senere
Hans første forsøk på et verdensmesterskap i barmarkskjøring tok slutt før det i det hele tatt begynte. Diagnostisert med en hjernesvulst bare to uker før mesterskapet, brukte den tsjekkiske utøveren Alexandr Nosek de neste to årene på å tilpasse seg, komme seg igjen og holde fast ved det som virkelig betydde noe. I år vendte han tilbake til bikejoringens verdensscene, mot alle odds.
En bråstopp, like før start
Sent i 2023 forberedte Alexandr Nosek, da 38 år gammel, seg til sitt første internasjonale bikejoring-renn, IFSS-verdensmesterskapet i Olvega, Spania. Treningsgrunnlaget var godt, hundene var i form, men under et lokalt helgeritt bare to uker før avreise kjente han at noe ikke stemte.
«Jeg følte plutselig en svakhet i høyre ben,» forteller han. «På vei hjem klarte jeg ikke skikkelig å tråkke på pedalene. Til og med trappen hjemme var vanskelig.»
I løpet av få dager eskalerte situasjonen: hodepine, uklart syn og motoriske problemer på høyre side av kroppen. En MR-undersøkelse avdekket en fem centimeter stor hjernesvulst.
En uke senere ble han operert. Mesteparten av svulsten ble fjernet, men en del som lå for nær viktige motoriske nervebaner måtte stå igjen. Den endelige diagnosen bekreftet et høygradig astrocytom, en hurtigvoksende og aggressiv hjernesvulst.
Prognosen ble drastisk endret fra et generelt estimat på ti års overlevelse til bare to år.
I stedet for å stå på startstreken i Spania, så Alex mesterskapet fra sofaen, med operasjonssåret fortsatt ferskt. «Det var et veldig tøft øyeblikk,» sier han.
«Hvis jeg sluttet å bevege meg, ville alt blitt mye verre»
Til tross for usikkerheten og den fysiske belastningen av operasjon, stråling og cellegift, holdt Alex fast ved én ting: bevegelse.
«Jeg prøvde å gå min vanlige firekilometers runde hver dag med hundene mine, Loki og Charlie. Det var helt tydelig for meg at hvis jeg sluttet å bevege meg, ville ting raskt gå nedover.»
Denne gangen handlet det ikke om trening eller ambisjoner, men om rutine, disiplin og å ikke la bakken forsvinne under føttene hans. Som lege visste Alex hvilke begrensninger som lå i standard behandlingsprotokoller, så han begynte å studere intensivt, kontakte eksperter og legge en plan som kombinerte tradisjonelle og alternative strategier: omdisponerte medisiner, hyperbar oksygenbehandling, faste, kostholdsendringer og jevnlig fysisk aktivitet.
En vaksine gjort mulig av fellesskapet
En av de mest lovende behandlingsmulighetene førte ham til Tyskland, der en klinikk tilbyr et personlig immunterapiprogram basert på en vaksine utviklet fra den genetiske profilen til pasientens egen svulst.
Fordi dette programmet ikke dekkes av offentlig helseforsikring, startet Alex’ søster en innsamlingsaksjon. Mushing-miljøet mobiliserte umiddelbart, og i løpet av bare to dager ble hele beløpet på 80 000 € samlet inn. Svulstprøven ble sendt til sekvensering, og i månedene som fulgte begynte Alex å få den skreddersydde vaksinen hver åttende uke.
Den uventede tilbakekomsten til konkurranse
«Jeg trodde mushing-dagene mine var over for godt,» sier Alex om det han hadde startet med hundene sine før livet tok en brå vending. Men én uke etter sin femte runde med cellegift dukket det opp et canicross-hinderløp til støtte for barn med hjernesvulsten gliom. Han bestemte seg for å prøve, og til sin egen overraskelse vant han.
Den opplevelsen åpnet døren på nytt. Han deltok senere i en sommerstafett med venner, og gnisten for større mål kom tilbake.
Senere samme år, mens han fortsatt var under behandling og bare omtrent ett år etter diagnosen, fikk Alex et wildcard til verdensmesterskapet i Bardonecchia, Italia. Han endte på 8. plass, til tross for ujevn trening, og det var alt han trengte for å bevise for seg selv at toppidrett fortsatt hadde en plass i livet hans.
For 2025 ønsket han ingen snarveier, og forpliktet seg til alle kvalifiseringsrundene.
Å konkurrere med smerte ingen kan se
Bikejoring på dette nivået krever mer enn god fysisk form, det handler om timing, fokus, koordinasjon og full tillit mellom utøver og hund. For Alex betyr det også å tilpasse seg en kropp som ikke alltid samarbeider.
«Jeg opplever gjentatte episoder med utmattelse, hyppig hodepine, av og til en følelse av ustøhet og lette problemer med korttidshukommelsen,» forklarer han. «Men det som begrenser meg mest … er den permanente nevropatiske, kroniske smerten i høyre bein … og tapet av propriosepsjon i leddene fra kneet og ned.»
Ingenting av dette synes ved startstreken. Utenfra ser holdningen skarp ut, og Loki er klar til å gi alt. Men smerte og nervesignaler som ikke fungerer som de skal, er en konstant del av virkeligheten, ikke en barriere, men en faktor som former hver bevegelse.
Å sikre plassen sin – mot alle odds
Veien til ICF-verdensmesterskapet 2025 kom med nye utfordringer. Rundt samme tid ble også Alex’ far, hans partner i familieklinikken, diagnostisert med kreft. Alex gikk tilbake til full jobb, i en helt ny hverdag.
«På grunn av nevropatisk smerte og manglende evne til å sitte, står jeg på jobb, ofte barbeint fordi smerten noen ganger gjør det umulig å ha på sko.»
Deretter, like før det andre kvalifiseringsløpet, brakk han et ribbein. Det kunne ha satt en stopper for hele sesongen. Men muligheten til å konkurrere om en verdensmestertittel på hjemmebane var for betydningsfull til å gi slipp på. Han stilte til start likevel. Og han kvalifiserte seg.
Tilbake på startstreken to år senere
To år etter diagnosen, på akkurat samme dato, plasserer Alex foten på pedalen, startnummeret er festet på trøya, og Loki står fokusert foran sykkelen. De er tilbake på startstreken, i hjemlandet, under ICF-verdensmesterskapet i Pardubice, Tsjekkia.
De endte på 11. plass i mennenes masterklasse i bikejoring, og nådde et mål som hadde holdt ham oppe gjennom en lang periode med usikkerhet. «Det å fokusere så intenst på konkurransen hjalp meg i et øyeblikk å glemme bekymringene for framtiden,» sier han.
Fortsetter å bevege seg fremover
Alex skal motta sin 14. og siste dose av den personlige vaksinen i desember. Nå som mesterskapet er over, dukker nye spørsmål opp om hvilken vei han skal gå videre.
Samtidig fortsetter livet. Han er lege, utøver og pappa til en ett år gammel datter. Og selv om framtiden ikke gir noen garantier, er én ting tydelig: han fortsetter å bevege seg fremover.
Følg Alex sin reise på Instagram: @keson.a
Lær mer om sporten som hjalp ham tilbake til startstreken: Hva er snøresykling?
